Helge Andreas Løvland

1890 - 1984  (93 år)

• Navn	Helge Andreas Løvland
  Fødsel	11 Mai 1890	AA, Froland   [1]
  Kjønn	Mann
  Død	26 Apr 1984	Oslo   [1]
  Person ID	I128000	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Anders Løvland,   f. 1852, AA d. 1928, AA (Alder 76 år)
  Mor	Helga Lyngrot,   f. 1865   d. 1936 (Alder 71 år)
  Ekteskap	J  [1]
  Famile ID	F45530	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Gerd Holmboe Helmers,   f. 30 Des 1898   d. 1986 (Alder 87 år)
  Ekteskap	25 Aug 1921  [1]
  Famile ID	F45531	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Jun 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 11 Mai 1890 - AA, Froland Død - 26 Apr 1984 - Oslo  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Notater

  Helge Løvland stod for en av norsk idretts mest omtalte prestasjoner ved å vinne olympisk gull i tikamp i Antwerpen 1920 – det første av fire norske OL-gull i friidrett. Etter endt aktiv virksomhet ble han en betydelig idrettsadministrator og gjorde en stor innsats som trener og instruktør. Han ble offiser 1914 og avsluttet sin karriere som oberstløytnant. Løvland var født i Froland, men kom tidlig til hovedstaden for å studere og var i hele sin aktive karriere medlem av Sportsklubben Ørnulf. Det var da også i Ørnulfs jubileumsstevne 1913 at krigsskoleeleven fikk sitt gjennombrudd. Løvland deltok ved den anledning i åtte øvelser og vant fem av dem. Allerede året etter ble han norsk mester på 110 meter hekk, som var hans favorittøvelse i de første årene. I alt sikret han seg fem norske mesterskap i denne gren (1914 og 1917–20), mens han vant NM i femkamp 1918 og 1919, i tikamp 1919 og 1920, i lengde 1919 og i diskos 1920. I tillegg til disse 11 mesterskapene fikk han bl.a. tre sølv- og én bronsemedalje i spyd. 1919 vant han også denne gren i triangelmatchen mellom Danmark, Sverige og Norge. Spyd var siste øvelse i denne matchen, og Løvlands seier bidrog til at Norge slo danskene i sammendraget. Disse nøkterne tall sier mye om Løvlands allsidighet. Prestasjonene i NM innbrakte ham også Kongepokalen 1919 og 1920, og sammen med en fin innsats som turner gav det ham Egebergs ærespris (den andre i rekken) før OL-gullet i Antwerpen. Han satte i alt 13 norgesrekorder fordelt på fem grener og noterte seg også for en uoffisiell verdensrekord i tikamp. Under OL i Antwerpen 1920 deltok han først i femkamp, hvor han ble nummer 5, men i de to påfølgende dagene utkjempet han en dramatisk kamp om tikampseieren. Amerikaneren Brutus Hamilton – som var 10 år yngre enn Løvland – fikk et pent forsprang i 100 meter, som var første øvelse, og økte ledelsen i kulestøt. Løvland hoppet langt under pari i lengde og mistet også der verdifulle poeng. Selv om han vant 400 meter på en overbevisende måte, lå han på en skuffende 4. plass etter første dags fem øvelser. Den siste dagen innledet Løvland med et flott løp over 110 meter hekk, og kom seg pent gjennom diskos, spyd og stav (hvor han satte personlig rekord). Foran det avsluttende 1500-meterløpet var stillingen den at Løvland måtte slå Hamilton med nøyaktig ni sekunder. Her fikk nordmannen fordelen av å starte i et heat etter amerikaneren. Etter et nervepirrende løp gikk Helge Løvland i mål 9,4 sekunder foran sin argeste konkurrent. Gullet var Norges! Men da skjedde det dramatiske at Norges flagg manglet på seiersmasten. Feilen ble rettet, men da var det bare en håndfull nordmenn igjen på tribunen. Neste dag fylte Antwerpen-referatet hele Aftenpostens førsteside. Det var større oppmerksomhet enn det som var blitt Oscar Mathisen til del. (geni.com)

  
  

• Kilder

  [S99] geni.com.