| Notater |
- Norsk biskop, bror av B. L. Essendrop. Biskop i Tromsø 186167, stiftsprost i Oslo 186772 og samtidig lærer i kateketikk for de teologiske kandidater. Han var kirkestatsråd 187274 og biskop i Oslo fra 1875. Han utgav bl.a. Prædikener til alle Aarets Søn- og Helligdage (1873).
Carl Peter Parelius Essendrop var sønn av kjøpmann Peter Essendrop (1776-1819) og Martha Marie Søborg (1784-1861), begge opprinnelig fra Danmark. Essendrop ble gift i 1849 med Karen Ursula Fabritius (1819-1889), og i 1865 hadde de sju barn som bodde hjemme i bispeboligen i Tromsø. Han var bror av presten og politikeren Bernhard Ludvig Essendrop (1812-91).
Faren døde da Essendrop var halvannet år, men moren klarte å forsørge de fem barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse.
Essendrop gikk på Kristiania katedralskole, og tok examen artium i 1835. Han begynte på det teologiske embetsstudium, og ble cand. theol. i 1839. Han var fra 1842 lærer (adjunkt) ved Trondheim katedralskole. I 1849 ble han sokneprest i Klæbu og bestyrer av lærerseminaret samme sted (Klæbu seminar). I 1859 ble han sogneprest i Melhus.
Essendrop ble utnevnt til biskop i Tromsø stift i 1861, etter å ha vært konstituert i embetet siden august 1860. Han satt i embetet i Tromsø til han ble utnevnt til stiftsprost i Kristiania, og sogneprest til Vår Frelsers menighet, i desember 1867. I oktober 1874 ble han utnevnt til biskop i Kristiania stift etter biskop Jens Lauritz Arups død. Han tiltrådte i januar 1875, og satt til sin død i 1893.
Essendrop var statsråd og sjef for Kirke- og utdanningsdepartementet 18721874. Han møtte som varamann på Stortinget 1877-1879.
23. april 1892 feiret Essendrop sitt 50-årsjubileum som embetsmann, og Aftenposten refererte samme dag fra markeringen i sin aftenutgave (utdrag):
Sitat Hs. Høiærv. Biskop Essendrop modtog i dag i anledning af sit 50 aars jubilæum som embetsmand en mængde breve og telegammer med lykønskninger. Ved et-tiden komplimenteredes hs. Høiærv. af Kristiania presteskab in corpore og hele det theologiske fakultet, hvortil havde sluttet sig ogsaa flere udenbys prester og proster, professor Aschehoug, generalauditør Broch o. fl. Paa presternes vegne fremtraadte stiftsprost Juluis Bruun og fremførte i hjertelige ord den inderlig tak for al biskopens virksomhed i Guds kirke for Guds riges udbredelse i vort fædreland, for hans troskab mod vor lutherske kirkes bekjendelse, for utfoldelsen af hans rige begavelse, indsigt og evner i alle de høie stillinger, som han var kaldet og draget i kirke og stat. Sitat Ettermæle
Carl Peter Parelius Essendrop er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) 18. oktober 1893, samme dag som Essendrop døde, hadde Aftenposten i sin aftenutgave en nekrolog over ham (utdrag):
Sitat Et dødsfald, der ikke kommer ganske uventet, er inat indtruffet, idet hs. Høiærværdighed biskop Carl Peter Parelius Essendrop er vandret bort. Biskopen havde i længere tid været sygelig og i den sidste tid saa svag, at man hvert øieblik kunde vente, hans livsgnist vilde slukne. For nogle dage siden var han dog saavidt ved kræfter, at Hs. Majestæt Kongen kunde aflegge ham et besøg. Med biskop Essendrop har ikke blot vor kirke tabt en af sine ypperste tjenere, men landet en af sine mest fremragende mænd. Sitat Essendrop er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Essendrops gate på Majorstua i Oslo ble oppkalt etter ham i 1914. Essendrops gate i Trondheim er for øvrig oppkalt etter broren, Bernhard Ludvig.
Ved Københavns 400-årsjubileum i 1879 ble Essendrop kreert til æresdoktor ved Københavns universitets teologiske fakultet. Han utga også en prekensamling av egne taler. Essendrop ble kommandør av St. Olavs Orden i 1875.
Kilder og referanser Essendrops gate på Majorstua i Oslo ble navngitt etter biskopen i 1914. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Aftenposten 23. april 1892 (aftenutgaven). Aftenposten 18. oktober 1893 (aftenutgaven). Aurenes, Ola: Bergesen-ætten : slektshistoriske og personalhistoriske opplysninger, Stavanger, Dreyer, 1943. Folketellinga 1865 for Tromsø
(Kilde lokalhistoriewiki.no)
|
1818 - 1893 (75 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
