| Notater |
- Kongebrevet datert 9.april 1669 (Norske Aabne Breve. Norske Register XI 849b-850a) gir bestalling for Roald Andersen Opdal som borgermester i Trondheim. Han skal i forbindelse med den foretatte reduksjon ikke ha krav på andel i den inntekten som president, borgermester og råd har, så lenge den eldste borgermester Anders Christoffersen lever og betjener sitt embete.
Den 12.juli samme år er nok et kongebrev (Norske Aabne Breve. Norske Register XI 875b-876a) datert, som gir borgermester og hospitalsforstander Roald Opdal i Trondheim bevilling til å nyte toppmålet av kirketiender i Trondheims stift - och saa fremt det kunde befindes at kirkernes korn ikke vel skulle kunne selges uden toppen medfulgte, da skal forn. Roald Opdal efter egen erbydelse det med rede penge betale, saasom det af Capitelet sat och taxeriet vorder.
Det henvises til hans og hans fars store fortjenester.
Kongebrev, datert 2.august 1669 (Norske Missiver. "Norske Tegnelser XI 459a-b):
Befaling til Ove Bjelke og Knud Giedde om å pålegge alle fogder i Trondheims stift å kontrollere at alle 3 parter av korntienden mottas med toppmål da borgermester Roald Andersen i Trondheim har fått bevilget toppmål av kirkenes anpart i tienden.
Fra Norske Kongebrev 1670: 22.august 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 127b-128a:
Stadfesting av Roald Andersen Opdal bestalling som borgermester i Trondheim.
Fra Norske Kongebrev 1671-72: 27.juli 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 454b:
Benådningsbrev for Søren Jensen i Trondheim. Han er dømt ved geistlig domstol og ved rådstueretten for ubesindig å ha ytret - ifrige og ubetenksommeord - mot borgermester Roald Opdal. Dommen skal ikke skade han verken på ære eller formue, og han får tillatelse til å bo og drive sin næring fritt og uhindret hvor han ønsker i - voris riger og lande.
Norske Innlegg:
a. Søren Jensens søknad til kongen om benådning, datert København 29.juni 1671. Han nevner at han er født i Jylland og bor i Trondheim. Han har i 20 år vært skatteborger. Under den siste krig har han gjort tro tjeneste. Han ble beordret til kommissær da svenskene måtte forlate Trondheim. Hans handel og vandel er også kjent for å være god i byen. Han har alltid levd i fred, inntil han nå er bragt til ruin av borgermester Roald Opdal. Søkeren gjør inngående rede for striden mellom han og borgermesteren som førte til at han ble satt i arrest og dømt til landsforvisning innen seks uker og til å ha forbrutt sin halve boslodd.
b. Inneholder diverse påtegninger.
5.desember 1672: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 88b-89a:
Befaling til borgermester og råd i Trondheim om å rette seg etter kongens anordning med hensyn til deling av den årlige innkomst som er tillagt magistraten, med virkning fra presidentens død. Inntekten skal deles i 8 like deler, hvorav den øverste borgermester skal få 3 deler, den annen borgermester 2 deler, og samtlige rådmenn de øvrige deler.
Norske Innlegg:
Suplikk, datert København 28.oktober 1672, fra borgermester Roald Opdal i Trondheim, om at han fra presidentens død må nyte samme lønn som sin kollega, Laurits Brix. Opdal ble borgermester i byen 9.april 1669 sammen med Anders Christoffersen. Før han fikk konfirmasjon på utnevningen, fikk Brix ordnet det slik at han i Anders Christoffersens sted ble erklært for å være den eldste i embetet. Dette medførte at Opdal så lenge presidenten levde, ikke ble tildelt noe av magistratens lønn, mens Brix selv fikk 1/4 av magistratens innkomster. Opdal hevder at den del som presidenten tidligere fikk, bør fordeles mellom rådmennene. Han selv kan også betales av denne delen.
Videre er også brev fra rådmennene i byen, hvor de henviser til en tidligere befaling om at innkomstene skulle fordeles med 1/2 på presidenten, 1/4 på borgermesteren og 1/24 på hver av rådmennene. De klager på nåværende lønnsforhold og at de mister anseelse når president og borgermester alene kan besette de forskjellige stillingene. De ber om en fordeling av innkomstene, og om å få være med å besette stillinger slik tidligere praksis var.
Stattholderens innstilling var slik ovennevnte kongebrev befaler.
Fra Norske Kongebrev 1673-75: 6.mars 1673: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 644b-645a:
Brev for annen borgermester Roald Opdal i Trondheim på 2/8 av magistratens innkomster, beregnet fra president Lorents Frantsens død.
Norske Innlegg:
Søknad, datert København 1.februar 1672, fra borgermester Roald Opdal i Trondheim, der han viser til bestemmelsen om at lønnen for magistraten i Trondheim skal reduseres etter president Lorents Frantsens død, og at Opdal som den ene borgermester skal ha 2/8 av summen. Han hevder at rådmennene nekter han hans andel på grunn av at han s navn ikke står oppført i kongens brev. Derfor ber han om et eget brev som sikrer han hans andel og beklager samtidig at den andre borgermester, Laurits Brix, som er den yngste av de to, er bevilget en part mer av lønnen enn Opdal. Han ber om at den uvisse inntekt som borgermestrene alltid har hatt til deling, må bli delt i 2 like deler.
23.april 1674: Norske Aabne Breve. Norske Register XIII 33a-b:
Under manntallet 5.mars 1687 nevnes under Tiende Rode:
Borgmester Roel Opdal oc hans huustrue, 6 børen, 1 tiennestpige, 1 arbeidsdreng. 10 personer.
(zinow.no)
|
1640 - 1711 (71 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
