| Notater |
- Erik Gjems-Onstad var sønn av overrettssakfører, departementssekretær Olaf Andreas Gjems-Onstad og hustru Ågot Urbye. Gift første gang i 1949. Ekteskapet ble oppløst i 1973. Gift for andre gang i 1974.
Gjems-Onstad var i 1937 et halvt år til sjøs som dekksgutt. Han tok i 1940 artium, latinlinjen ved Oslo Katedralskole.
Han døde på Bærum sykehus den 18. november 2011 etter et kortere sykeleie. Han ble 89 år gammel. Han var i frem til sin død bosatt på Hvalstad i Asker.
I 1940 var Gjems-Onstad gymnasiast i Oslo, og 9. april ble han vekket av tyske fly. Han syklet fra Hvalstad til Katedralskolen i Oslo, der alle var i villrede om situasjonen. Nede i sentrum så han norske kadetter skyte mot tyske fly og det første tyske kompaniet marsjere ned Karl Johan med norsk ridende politi som eskorte. Gjems-Onstad hevdet at han er gutten med sykkelen på det kjente fotoet fra Karl Johan der tyskerne marsjerer forbi.[7] Gunnar Sønsteby har fått den offisielle æren av å være gutten med sykkelen, men Sønsteby var ifølge Gjems-Onstad ikke nede i sentrum på dette tidspunktet. Seinere på dagen dro Gjems-Onstad til Fornebu, der et tysk troppetransportfly styrtet like ved ham. Han forsøkte forgjeves å redde noen av de overlevende, og ble tatt inn på flyplassen og avhørt av tyskerne.
Den neste kontakten var med en norsk offiser som ville vite hva han hadde sett, og bad han forsøke å komme inn på Fornebu igjen. Men da han skulle gi rapport om sitt andre besøk på flyplassen 9. april, var offiseren vekk.
Gjems-Onstad forsøkte å komme med i kampene i april 1940, men ble avvist fordi han var for ung og ikke hadde militær utdannelse. Men allerede sommeren 1940 kom han med i illegalt arbeid, og i februar 1941 reiste han til Sverige. Etter et fengselsopphold i Sverige kom han høsten 1941 til England.
I Storbritannia ble han med i britiske Special Forces, Norwegian Independent Company, 1941-45 (senere kalt Kompani Linge). Han ble sersjant i 1943, fenrik i 1944.
Gjems-Onstad ble beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen LARK. LARK foresto organiseringen av hjemmestyrkene i Trøndelag. Han ble ettervert leder av LARK og dermed sjef for Milorg i Trøndelag. I begynnelsen av 1944 fikk han også i oppgave å starte DURHAM, en organisasjon som svært få har hatt kjennskap til både under og etter krigen. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen mot tyske soldater som ble ført fram til mars 1945. Han ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen vinteren 1945, og ved frigjøringen i 1945 var han på oppdrag i Troms.
I Storbritannia ble han med i britiske Special Forces, Norwegian Independent Company, 1941-45 (senere kalt Kompani Linge). Han ble sersjant i 1943, fenrik i 1944.
Gjems-Onstad ble beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen LARK. LARK foresto organiseringen av hjemmestyrkene i Trøndelag. Han ble ettervert leder av LARK og dermed sjef for Milorg i Trøndelag. I begynnelsen av 1944 fikk han også i oppgave å starte DURHAM, en organisasjon som svært få har hatt kjennskap til både under og etter krigen. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen mot tyske soldater som ble ført fram til mars 1945. Han ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen vinteren 1945, og ved frigjøringen i 1945 var han på oppdrag i Troms.
Gjems-Onstad tok juridisk embetseksamen våren 1948, og var dommerfullmektig i Drammen 1948-49 og Lier, Røyken og Hurum 1949, advokatpraksis i Oslo fra 1949, høyesterettsadvokat 1959, juridisk konsulent Den Norske Creditbank 1951-68, direktør A/S Vaterland 1965-72.
Han var formann i Norges Cykleforbund 1959-65, med i Norges Idrettsforbunds styre 1965-67, formann i Norges Gangforbund fra 1966-72, og initiativtaker til Styrkeprøven Trondheim Oslo.
Gjems-Onstad representerte Høyre i Oslo skolestyre 1960-64, var medstifter og viseformann i Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep 1973-76, stortingsrepresentant 1973-77 og parlamentarisk leder for ALP 1975-76, medlem i Norges Banks representantskap 1975-77.
Erik Gjems-Onstad ble innvalgt på Stortinget for Anders Langes Parti (ALP) fra Akershus i 1973 som partiformann Anders Langes daværende «nestkommanderende». Han ble imidlertid ekskludert fra partiet i 1976 da han anbefalte velgerne å stemme på Høyre ved stortingsvalget i 1977 fordi ALP likevel ville få for liten oppslutning.
(Wikipedia)
|